I 1832 tennes det første fyret med fyrlinse i Norge. Det var Oksøy fyr ved Kristiansand.
Fyrlinsa ble oppfunnet av franskmannen Augustin Fresnel og Norge var det tredje landet i verden til å ta den nye teknologien i bruk.
Med oljelampe og fyrlinse kunne man sette opp flere fyr enn tidligere. Fyrlinsa fikk fyret til å blinke og varigheten mellom blinkene kunne varieres. Dermed fikk fyrene hver sin karakter.
Etter hvert ble også Skagens fyr modernisert. I 1842 besluttet derfor Fyrvesenet å legge ned Markøy fyr og kun beholde kullblusset på Lindesnes.
Husene på Markøy ble solgt og flyttet. Inspektørboligen på Selhovden ble flyttet til Lindesnes og utgjør i dag den ene halvparten av assistentboligen.
Kullblusset på Markøy ble etter hvert en ruin. Glass og alt annet av verdi forsvant, men sokkelen med luftekanalene stod igjen.
Alle var ikke like glade for at det kun ble et lys på Neset og noen krevde at Markøy måtte tennes på nytt frem til et nytt fyr ble reist på Lindesnes. Men Markøy forble slukket.
Det ble utarbeidet flere forslag til nytt fyr på Lindesnes, men i 1854 endte man opp med en foreløpig løsning.
Kullblussfyrets øverste etasje ble fjernet. En rund etasje med vegger av støpejern ble satt opp og over den et lyktehus levert av Næs Jernverk. I lyktehuset ble en stor 1. ordens fyrlinse satt opp. I de mørke timene roterte den slik at folk på havet kunne se et fast lys og et kraftig blink hvert minutt.
En overbygget bane ble anlagt ned skråningen mot boligene.
I den gikk en vogn med lodd som drev urverket til linserotasjonen.